9. februar 2006

Jeg liker ikke golf


Jeg liker de golferne jeg kjenner. Men jeg sliter med selve sporten.

Det skyldes naturligvis mest misunnelse fordi golferne er så rike, vellykkede, solbrune og har så fine damer, mens vi andre som bruker marka mer er på linje med mudderet inni undersjøiske kloakkrør. Men misunnelse er ikke politisk korrekt, så her kommer mine vikarierende argumenter:

I Trondheim har golferne tatt seg godt til rette. De kom til Bymarka i 1985 ved at de sikret seg en meeget gunstig leieavtale for en flott kommunal gård i marka med tilliggende herligheter som nå er ni-hulls golfbane. Deretter fikk de via tvilsomme regeltolkninger bygd sin egen parkeringsplass bak den røde strek. Det hjelper godt å ha sine folk i bystyret.

Andre markaidretter er langt mer nøysomme, orientering i Bymarka har vært drevet fra telt siden krigen, uten egne klubbhus og langt mindre egne parkeringer bak streken. Langrenn, skiskyting, hopp og orientering deler på anleggene, golfen krever eksklusivitet.

Sist jeg var ved golfbanen, riktignok lenge siden, hang det skilter rundt den store gressplena. Teksten husker jeg ikke, men det var ikke lov å gå der, essensen var noe sånt som "fuck off, min bane, bare min, my presciousss." En ting er at forbud mot å gå der bryter med friluftsloven, en annen ting er at golfbanen er kommunal grunn som vi alle eier. Selvfølgelig skal man ikke gå og forstyrre golfspillet, men det er ikke SÅ ofte det spilles golf der, golfspillere går jo i oppløsning hvis det regner.

Folk som ferdes i marka er vant med å bruke hodet. Og i marka omgås man hverandre, når man møtes hilser man gjerne på ukjente. Golfkulturens egoisme og klasseskilletenking bryter totalt med resten av markakulturen.

Noen vil pælme idretten ut av marka igjen, men jeg er ikke der, jeg er egentlig bare stor i kjeften. Og apropos det, mye kan forklares ved å se på hvordan golfidretten ble til.

Golfens opprinnelse


Golfen ble funnet opp på 1400-tallet av den skotske Jarlen av Golfshire. Jarlen var en rik og mektig mann. Han hadde bare et problem, han hadde så forferdelig liten tissefant.

Mangelen på skikkelig utrustning ga ham mindreverdighetskomplekser. Under styremøtene i firmaene sine torde han knapt si en eneste ting, enda han eide selskapene. Men en dag under et styremøte begynte han, rent tilfeldig, å vifte med en linjal foran skrittet. Jarl Golfshire oppdaget at det hjalp, nå torde han plutselig ta ordet.

Problemet var at dette ga de andre styremedlemmene mindreverdighetskomplekser. Dermed begynte også de å veive linjaler foran skrittet under møtene. Jarl Golfshire svarte med en lengre linjal, styremedlemmene så og høynet, og slik eskalerte det hele ut av fornuftige proporsjoner. De veivet med kjepper og stokker. De veltet vannkarafler og knuste lysekroner. Slik kunne det ikke fortsette.

Jarl Golfshire hadde heldigvis en stor hage. Dermed ble styremøtene flyttet ut i friluft, hvor det ikke var noe som kunne knuses. Men hagen var ikke stor nok, for vanlige folk som gikk forbi kunne se styremedlemmene der de stod og viftet med kjeppene. Og vanlige folk lo og moret seg, for da som nå så det ganske teit ut å vifte en kjepp foran skrittet på den måten.

Styremedlemmene var alvorlige folk og de plagdes av all latteren. Men inn kunne de ikke gå, for de var blitt avhengige av å veive disse trekøllene sine. Da fant Jarlen ut at man kunne bruke kjeppene til å slå på en liten hvit ball mens de hadde styremøtene, slik at det så ut som om man drev sport.

Slik ble golfen født. Og fortsatt er den en aktivitet for folk som trenger penisforlenger.

2 kommentarer:

Åsmund sa...

Halleluja, amen! Helt enig!

Anonym sa...

Ha ha ha! Lysende! :-)